tirsdag 16. september 2008

Den siste revejakta


På søndag så jeg den siste revejakta på kino. Jeg syntes den var veldig morsom og en bra film. Den handler om Carl og Robert, som er to hasjrøyker. Filmen foregår i Oslo på slutten av 70-tallet, altså i hippietiden. Carl og Robert låner 800.000 av Glenn, for å kjøpe en stort parti hasj. Glenn vil ha tilbake pengene innen 2 uker og han vil ha med renter. Derfor må Carl og Robert selge fort og godt for å tjene opp 1,2 mill tilbake til Glenn. Det blir mye hasjrøyking og mye gjemming av hasjen fra sted til sted. Plutselig finner de Tone, Roberts gode vennine/kjæreste død av overdose på heroin, i hvertfall slik det ser ut som. Robert blir plutselig knyttet til et heroinparti, som viser seg og være noe som han ikke en gang visste om.Forundringene rundt Tones død kommer stadig opp, og det er tvil rundt om hun tatt overdose eller om hun har blitt drept. Etter mye tvil og rot klarer Robert og Carl å få inn nok penger til å tilbake betale Glenn, i tillegg sitter de igjen med en del penger selv. Robert og Carl skjønner etter hvert hva som har skjedd med Tone, og at dette er ikke noe hun har gjort selv. Robert bestemmer seg så for å dra til Glenn og ta livet av han etter det han har gjort mot Tone. Det ender med at Karl ringer politiet og tyster på hvor Robert befinner seg for å ikke la han drepe Glenn. Det hele ender i at Carl stjeler et styreglass av en herion-avhengig kompis. Carl drar til Glenn, der får han vite sannheten om Tone. Det ender med at Carl putter hele syreglasset opp i wisky-glasset til Glenn, og Glenn tripper over. Han ser både rosa vegger og til slutt føler han at han brenner opp, og det hele ender i at han drar ut sine egne øyne. Slutten ender spesielt, men bra. Carl og Robert har åpnet en avrusningsklinikk på landet, hvertfall slik det ser ut. Men det er ikke ordentlig avrusning, men avrusning for herion. De røyker fortsatt hasj og det skal hjelpe de "innlagte" med abstinensene. Carl, som spilles av Kristoffer Joner, og Robert, som spilles av Nicolai Broch spilles bra og de gjør og sier mye rart i filmen. På Carl kan man merke at hasjen har kommet godt inn i hodet hans, han har konstant noia og for han er ikke hasjen kriminell. Robert er en litt bråke gutt som fort kan slå noen ned hvis de sier noe feil. Etter at de finner Tone død mister han litt fotfeste. Alt i alt syntes jeg dette var en morsom film, som var verdt å se.



Trailer